Jesu møte med den samaritanske kvinnen som et eksempel på sann økumenikk

Johannes 4, 4-30

Jødene omgås ikke samaritanene. De ba til samme Gud, men på annet vis, på et annet sted, tolket Moseloven på annen måte og tilhørte et fremmed folkeslag. Jødene så på samaritanene som urene kjettere og nektet all kontakt med dem. Men Jesus legger til side slike fordommer, og med sin ubegrensede menneskekjærlighet går samaritanerkvinnen i møte, ber om drikke og tilbyr henne Helligåndens nåde i bytte. Han viser oss at vi ikke har noe å frykte fra omgang og samtale med dem som er og tror annerledes, at kjærligheten ikke isolerer seg, men går andre i møte. Han taler også til kvinnen om timen som kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal be til Faderen, da det som skiller dem vil forsvinne. Men Hans kjærlighet for samaritanene hindrer Ham ikke i å si at Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Vi som har sett det sanne lys, mottatt den himmelske Ånd og funnet den sanne tro har ikke noe å frykte fra samtale med andre, med dem som ber til Gud på annen måte eller har andre teologiske synspunkt. Kjærligheten krever at vi går dem i møte der de er, uten hovmod, fordommer og forakt, slik at vi kan tilby dem å drikke fra det levende vann. Men vi må heller ikke frykte for å si at, dog de andre tilber Gud og elsker Ham, tilber de det de ikke kjenner, mens vi tilber det vi kjenner, for frelsens ark er Kristi ene, hellige, katolske og apostoliske Kirke og det er kun ved sann deltakelse i denne ene Kirkens liv at vi virkelig kan kjenne det vi tilber.