Den 6.
desember feirer Kirken minnet til Hellige Nikolai, biskop av Myra i Lykia. Vi
vet relativt lite om hans liv og har heller ikke tilgang til hans prekener
eller andre ting han muligens skrev. Allikevel er han en av Kirkens
høyest elskede helgener. Han er, for eksempel, den eneste ekstrabibelske
helgenen som minnes ukentlig i Kirkens liturgiske tekster (hver torsdag minnes
han sammen med de tolv Apostlene), og etter russisk lokalskikk feires også hans
fødselsdag (Kirken feirer offisiellt kun tre fødselsdager – Kristi, Jomfru
Marias og Døperen Johannes’).
For noen år
siden kom jeg til å spørre en munk om dette: hvorfor setter vi noen så høyt som
vi vet så lite om? Svaret jeg fikk var, «Spør ham sjøl, så får du svar.» Hl.
Nikolai er en helgen som, ved Guds nåde, svarer. Det er gitt ham av Gud å
handle i livet til dem som ber om hans forbønner. Vi blir altså ikke kjent med
ham gjennom hagiografier og prekener, men ved personlige erfaringer av ham som
en bærer av Guds nåde, vår venn og hjelper. Han er ikke høyt elsket bare på grunn av
sin fortid, men fordi han står oss så nær i nåtid.
Vil du lære
ham å kjenne, er det bare å spørre!